Vi lister oss så stilt på tå....

Eller ikke fullt så stille. Denne uka opplevde vi vårt første tyveri. Syklene våre har stått parkert bak huset og vært låst fast til vannrørene. Natt til onsdag våknet Siv Heges gjester av at det hørtes ut som om noen brøt seg inn på badet rett ved siden av dem. Det viste seg etter hvert at vannrørene var blitt brukket og Siv Heges sykkel var borte. Min var derimot litt vanskeligere å få løs, så den sto der fortsatt. Kunne nesten ønske at den var forsvunnet – jfr tidligere frustrerte innlegg på bloggen. Vakta vår hadde ikke fått med seg hendelsen – jeg mistenker at han sov søtt et eller annet sted i nærheten. Han var imidlertid veldig fortvila da han skjønte hva som var skjedd. Forståelig nok – siden han av politiet alltid vil være første mistenkte og står i fare for å bli banka opp eller fengsla. Hvis ikke poltitiet banker han opp kan han risikere at arbeidsgiveren gjør det…. Vi fikk imidlertid besøk av manageren for sikkerhetsselskapet og prøvde å legge inn et godt ord for vakta vår. Han har vært utrolig hyggelig og hjelpsom i motsetning til et par av de andre vi har vi har hatt, og ingen fortjener den typen behandling pga en sykkel som vi lenge har ønska dit pepperen gror – uansett om han har sovna på jobb…..


 
Nå har vi imidlertid ordna oss med en diger kjetting som er bolta i veggen – skal de ta syklene nå så må de ha med seg verktøy, og det har de stort sett ikke…. Uansett så slipper vi i hvert fall å være en hel dag uten vann!