Malawi - Lake of Stars

Gode naboer er alltid godt å ha – spesielt når de er flygere og har en ekstra plass til deg i sitt bittelille Cessna-fly på vei til Lusaka. Å reise til Malawi er en ganske tidkrevende affære, men det hjelper jo godt på når man får fly i stedet for å busse den første delen av veien. Det er ikke så verst å få oppleve Victoriafallene fra lufta heller…..

Tidlig søndag morgen var Siv-Hege og jeg på plass på busstasjonen i Lusaka med billett til Lilongwe. Vi måtte heldigvis bare vente en og en halv time på avgang – hvilket er helt akseptabelt etter afrikansk standard. Ingen psykotiske høner om bord – bare så mye folk at hele midtgangen var fylt til randen…. 12 timers busstur forløp deretter smertefritt og vi ble møtt i Lilongwe av Sigurd som er FKer der. Vi fikk noen fine dager der med SPA, frivillig arbeid på sykehuset m.m. Lilongwe byr også på luksus ukjent for oss zambiere – friske jorbær og ordentlig rømme!

Torsdagen satte vi kurs for Mangochi ved sørenden av Lake Malawi sammen med to FKere fra Zimbabwe. Turen fra Lilongwe til laken byr på veier som på mange måter likner norske snirklete fjellveier. Utrolig flott å se fjell igjen! Jeg må si at jeg var takknemlig for at vi hadde egen bil og slapp å risikere livet i en av minibussene som traffikkerer strekningen….. Det ble noen herlige dager ved sjøen med bading, musikkfestival, Malawi GT m.m.

En av dagene dro vi opp til Cape Maclear litt lenger nord. Tor-Åge skulle dykke, og jeg ble med båten ut og fikk låne snorkelutstyr. Fantastiske fisker med massevis av farger!!!

Å sitte på tuppen av Cape Maclear og se på solnedgangen var ikke så verst det heller…

Bussturen hjem ble en interessant affære. Jeg hadde begynt å bli litt dårlig i magen natta før vi skulle reise, og bedre ble det ikke underveis. Jeg kan trygt si at jeg vet om morsommere ting enn magesjau på lang busstur med toalettforhold underveis som definitivt kunne vært bedre…. Heldigvis (!) fikk vi problemer med dieselfilteret underveis. Det ble min redning fordi det innebar at vi måtte stoppe hver halvtime for å rense filteret. Gjett hvem som var først av bussen…! Etter ankomst Lusaka ble jeg tatt godt vare på hos Peter og kom meg til lege og fikk behandling. Noen dager forsinka kunne jeg deretter sette meg på bussen hjem igjen.

Før jeg runder av min lille epistel har jeg et par Malawiske slagord jeg har lyst til å dele. Det er ganske herlig å lese skilt langs veien og på bussene…..

We try – Others cry! (Kobs busselskap som kjører Lusaka-Lilongwe)

Eat today, tomorrow you might die of malaria!

Drive safely – arrive alive!

Hvis ikke dette er visdom så vet ikke jeg……

Tilbake i Livingstone

Etter å tilbragt noen dager i Cape Town dro Martin, Ragnhild og jeg sammen tilbake til Livingstone. Det er en ting jeg har venta lenge på å få gjøre, og det er å bade i Devils pool. Det sto derfor først på programmet. Devils pool er et naturlig basseng helt på kanten av Victoriafallene. Det er bare mulig å bade der når vannstanden er på det laveste. Vi valgte å ta båt ut til Livingstone island som er utgangspunktet for å komme seg til bassenget. Det er også mulig å gå ut langs kanten av fallene, men et par uker før var det en som døde etter å ha falt ned, så vi bestemte oss for å ta den litt sikrere varianten. Fra Livingstone island måtte vi svømme et lite stykke – det var et sikkerhetstau mellom oss og stupet, men det føltes ganske nervepirrende likevel. Deretter kunne vi hoppe uti bassenget og legge oss helt utpå kanten og kikke ned. Fantastisk følelse! Definitivt et av høydepunktene hittil.

Martin og Ragnhild ble her en ukes tid, og var blant annet med meg på jobb i Mukuni village og på Old peoples home. De fikk seg også en safari i Chobe, og undertegnede må si seg aldri så lite misunnelig med det faktum at de i løpet av sitt korte opphold fikk se 4 av ”The big 5”, mens jeg kun har tre kryss på lista….. Ragnhild fikk også lære å lage nshima, og fikk svært gode skussmål for resultatet. Takk for kjempekoselig besøk!

Cape Town!

Jeg ankom Lusaka airport tidlig tirsdag morgen bare for å finne ut at flyet mitt var forsinka. Dermed ble det særdeles knapt med tid til å rekke neste fly fra Johannesburg til Cape Town. Etter å ha gjort en innsats for å klare det måtte jeg bare innse at jeg hadde tapt, og fikk booka meg plass på neste ledige fly. Det viste seg å være det samme flyet som Martin og Ragnhild skulle med, så i stedet for å møtes i Cape Town fikk vi følge fra Johannesburg.

Vi hadde bestilt oss rom på Protea Fire & Ice, og det viste seg å være et utrolig kult hotell. Det er i hvert fall første gang jeg har hatt dusjen inne på rommet! Etter å ha fått installert oss tusla vi en tur i byen og kikka litt. Cape Town er overraskende kaldt for en zambier, og i tillegg var det godt med vind….

Dag to måtte vi skrinlegge planene om å komme oss opp på Table Mountain, for det blåste særdeles godt. I stedet tenkte vi å ta en tur ut til Robben island, for litt bølger er vi jo vant med! Den planen gikk dessverre også i vasken, for båten var fullbooka i mange dager…. Vi endte nå opp med å kjøpe billett på en hop-on hop-off buss så vi i hvert fall fikk oss en god rundtur i byen. Det var faktisk skummelt nok å ta to-etasjers buss opp til foten av Table Mountain – vinden tok skikkelig tak i bussen.

Torsdag hadde vi bestilt tur til Cape Point og vinområdene. Vi ble plukka opp av en hyggelig rastafyr som egentlig var stand-up komiker. Det ble en ganske morsom dag…. Først dro vi ut mot kappet. På vei opp til fyret med utsikt til kappet var det bare å holde på alle løse deler og spre bena godt for å komme helskinnet gjennom opplevelsen. Vinden var utrolig sterk. Det var imidlertid verdt det når vi sto på toppen og så ut mot Cape of Good Hope. Selve kappet ble en litt våt opplevelse pga all sjøsprøyten….

På vei tilbake til byen for et lunsjstopp så vi noen biler som hadde stoppet langs veien. Plutselig så vi at inne i en av bilene satt det en bavian. Den hadde klatra inn gjennom vinduet som eierne i sin visdom hadde latt stå åpent. Like etterpå var det en bavian som åpna bakdøra på en annen bil og forsynte seg med en ryggsekk. Eierne i forsetet måtte fortvila se på mens den forsvant ned skråningen med alle eiendelene.

Etter å ha fått i oss litt mat fortsatte vi turen til Anura vingård. Der fikk vi smake nydelig vin og egenprodusert ost. Så gikk turen videre til en annen farm, der Martin bestemte seg for å komme i nærkontakt med naturen – nærmere bestemt noen gepardunger. Han fikk (dessverre) ikke hilse på de voksne. De var litt for sultne…. Deretter avslutta vi dagen med en siste vinsmaking på en tredje gård. Vår guide sørga for at vi også fikk med oss en særdeles gripende sjekkereplikk på Xhosa – den besto stort sett bare av klikkelyder. Han måtte til slutt innrømme at den fungerte svært dårlig på damer som forstår språket, siden det overhodet ikke ga noen særlig mening….

Siste dag i Cape Town bød på vindstille og nydelig vær – endelig mulig å komme opp på Table Mountain!!! Vi tok kabelvogn opp og fikk en flott utsikt over byen. Det var imidlertid mystisk mange nordmenn der oppe. Vi identifiserte 15 i tillegg til oss, så jeg tror vi var ganske overrepresentert i fht folketall….

Resten av dagen brukte vi jentene til shopping. Må innrømme at det er litt deilig å shoppe i butikker som ikke selger alt fra motorsykler til madrasser i samme bittelille lokale…. På den annen side er det å være iCape Town som å besøke en hvilken som helst europeisk storby – allting fungerer! Ikke noe ”real Africa” her, nei.