På tide å runde av

Januar ble en travel måned. Det var utrolig mye som skulle ordnes med før vi kunne reise, og ting tar som vanlig mer tid enn man tror…. Vi arrangerte workshop, ordnet med avskedscruise, lagde rapporter m.m.

Det føltes veldig rart å skulle si ha det og avslutte rundt omkring. Jeg var ikke på noen måte klar for å reise, men akkurat det var det jo ikke opp til meg å bestemme….

Vi tok avskjedene i flere runder så vi skulle rekke alle. Jeg har blitt kjent med utrolig mange hyggelige mennesker i løpet av dette året. Siste fredagen før vi dro hadde vi huset fullt – ca 30 stk – til en skikkelig avskjedsfest.

Mandag 1. februar var det så duket for avskjed. Det føltes helt uvirkelig å forlate Tukulusho avenue. Jeg var helt sikker på at jeg bare skulle bort en liten tur for så å komme tilbake igjen. Den følelsen har vel ikke helt gitt seg ennå…….

Jeg ankom Gardermoen flyplass i 16 minusgrader – iført slippers! Den overgangen var litt brutal…. Deretter ble det et par dager hjemme før jeg fløy nordover for å drive oppfølgingsarbeid i Nordkapp kommune. Det var veldig koselig å komme opp dit og treffe folk igjen.

Jeg har hatt en helt fantastisk opplevelse gjennom 13 måneder i Zambia. Når jeg sitter her nå er det helt umulig å gi noen slags oppsummering av året – til det er det alt for mange små og store inntrykk som det er vanskelig å sette ord på. Jeg håper at dere som har lest bloggen har fått et lite inntrykk av hverdagen min, og så gleder jeg meg til å dele mer med dere etter hvert.

Takk til Fredskorpset og Nordkapp kommune for at jeg fikk denne muligheten!

Og så var det jul igjen….

…men denne gangen ble den litt annerledes! Noen dager før jul fikk jeg besøk av Peter, og vi tilbragte et par dager i Livingstone med fisketur på Zambezi, biltur i bushen og helikoptertur over Victoriafallene. Å få se fallene fra oversiden på den måten var helt utrolig, og jeg fikk virkelig inntrykk av hvor mektig det er.

Julaften pakka vi snippesken og dro av gårde. Første stopp var Mabula Game farm der vi har tilbragt en del tid før. Jeg tok meg en liten julaftenvandring i bushen og hilste på sebraer, diverse antiloper og skilpadder. En tur i svømmebassenget med utsikt over slettene avrundet turen. Deretter var det klart for julemiddag. Når man reiser på tur uten kjølemuligheter og bor i hytte uten kjøkken er det ørlite vanskelig å stille med ribbe og riskrem, så denne gangen ble det kylling og grønnsaker på grillen med påfølgende fruktsalat til dessert. Det var heller ikke å forakte, og siden dietten for resten av jule- og nyttårshelgen stilte i samme klasse kan jeg love at samvittigheten har hatt sin beste julefeiring noen sinne.

Etter et par dager med sløving og juleheftelesing (takk for presang hjemmefra!) dro vi videre til Lake Kariba. Denne sjøen er lagd for å produsere energi, og demningen i enden var på et tidspunkt verdens største. Den ligger nedenfor Victoriafallene og danner grense mellom Zambia og Zimbabwe. På Kariba Bush Club tilbragte vi en god ukes tid – med tur på krokodillefarmen, fuglekikking, bading og sløving. Jeg koste meg med kameraet mitt og tok masse naturbilder. Nyttårsaften ble vi invitert med ut på båttur – det var helt speilblankt på vannet og fullmåne. Fantastisk opplevelse! Etterpå var det dynamittsprenging i bassenget – fiskerne i Lake Kariba bruker dynamitt når de fisker etter kapenta.

Vel inne i 2010 begynte vi på hjemveien, men tok et stopp til underveis på en farm hvor de har en del fugler som er vanskelige å se andre steder. Sånn er det å reise med en fugleentusiast..! Jeg kunne se forskjell på en dompapp og en kjøttmeis før jeg reiste, men kunnskapen er blitt en del større nå. Jeg trodde vel ikke egentlig at jeg skulle syns at fuglekikking var interessant, men tilbringer du litt tid sammen med noen som er entusiastiske så er det rart hva som kan smitte over…..

Det har vært en veldig annerledes jul, men jeg har hatt en flott tid og er virkelig blitt glad i den zambiske bushen. Det er utrolig mye spennende og flott å se!