Tirsdag denne uka fikk jeg være med å feire ”Day of the African Child”. Temaet for dagen var “Africa fit for children; Call for accelerated action towards child survival”. Siv Hege og jeg møtte opp i parken kl 08.30 og fant gjengen fra Cheshire home. De var i godt humør og veldig klare for å marsjere. En av de minste gutta var veldig klar for å sitte på armen mens vi venta på at noe skulle skje. Han var veldig glad i pupper, så jeg måtte holde litt ekstra på klærne for ikke å bli helt avkledd.
Vi ventet i en times tid før paraden endelig var klar til å bevege seg. I front gikk Zambia Air Forces korps, deretter et par drilltropper med jenter i ganske slitte uniformer. Etter å ha manøvrert oss gjennom Livingstones hullete gater med rullestol kom vi fram til Civic Center der programmet skulle holdes. Ordføreren og ministeren for ”Sport, Youth and Child development” var til stede som gjester. De fleste skolene hadde forberedt underholdning. Noen danset og sang, andre framførte sketsjer og dikt. Ungene er utrolig flinke til å være på scenen- de byr på seg selv på en helt annen måte enn norske barn gjør. Det er imidlertid litt spesielt å se hvor seksuelt ladet dansen er. Temaene de tar opp i sketsjer og dikt er også noe ulike det vi er vant til – følgene av tidlig ekteskap, riktig ernæring, behov for klær, husly og utdanning. Cheshire home var ikke satt opp med noe bidrag, men en av jentene gikk resolutt bort til konferansieren og erklærte at hun hadde tenkt å danse. Det gjorde hun, og fikk masse applaus og også en del pengegaver slik de andre danserne hadde fått.
Jeg skjønner etter hvert hvorfor zambiere er så gode til å vente. De starter tidlig å øve! Programmet varte i mange timer med taler og underholdning. Etter mine begreper ikke spesielt barnevennlig, men tydeligvis helt normalt etter zambisk standard. Jeg slutter aldri å forundres over hvor disiplinerte og tålmodige ungene kan være.
No comments:
Post a Comment