Livet går videre

De siste ukene har jeg vært tilbake på Cheshire Home. Det var utrolig hyggelig å komme dit igjen og treffe nonnene og ungene. Den første uka jeg var der fikk jeg også møte en ortoped som kom fra Italian Hospital i Lusaka for å vurdere barna i fht evt videre oppfølging med operasjoner eller liknende. Det er nesten første gang jeg har møtt en hyggelig ortoped som tok seg tid til å forklare for foreldrene hva som skulle skje og hvorfor. Her i Zambia er det i hvert fall første gang jeg hører en lege forklare noe som helst til pasient og pårørende… Selv om disse barna er heldige og får dekket operasjoner, er det ganske frustrerende å vite at det finnes andre alternativer som kanskje kunne ha fungert bedre, men som ikke er tilgjengelige her. Jeg spurte legen om de brukte Botox, men det kunne han fortelle at han bare så vidt hadde hørt om. Uansett – det var en særdeles effektiv dag i afrikansk målestokk. Vi vurderte ca 30 pasienter i løpet av fire timer!

Jeg tok med meg to av gutta på Cheshire til sykehuset i Livingstone for å vurdere sammen med ergoterapeuten der om det var mulig å få laget håndskinner til dem. De har begge CP og har vansker med håndfunksjon. Hun var enig i at det var en god ide å prøve dette – problemet var bare materiale til å lage dette. Det har de ikke hatt på en stund….. Vi forsøker derfor å få tak i det via forskjellige kanaler. I mellomtiden bestemte min fysiokollega og jeg oss imidlertid for å prøve noen kreative løsninger. Jeg har nå produsert mine første håndskinner laget av plastkanner! Så får vi se hvor godt de fungerer….. Smilet til Tyson da han prøvde den på var imidlertid verdt forsøket.

Apropos sykehus – medisinsk helsepersonell i Zambia har nå streiket i snart en mnd for bedre lønn. Streik er ulovlig i Zambia, og de risikerer å bli fengslet. Under første president Kaunda streiket legene i landet, og den gangen ble de alle sagt opp. Hittil er det lite eller ingen oppmerksomhet rundt streiken fra sentralt hold, så vi får se hvor lenge de må holde på og hva som blir utfallet. Selv om man kan bli irritert på norske arbeidsgivere har vi i hvert fall rettigheter som arbeidstakere som andre bare kan se langt etter.

I går deltok jeg på workshop om mental helse. Den var rettet spesielt mot de som jobber som frivillige i ”home based care”. Dette landet har et helsevesen som ikke ville ha fungert uten innsatsen fra tusenvis av frivillige. Det er interessant hvor annerledes diskusjonene utarter seg på en workshop i Zambia i fht i Norge. Witchcraft kommer stadig tilbake som forklaringsnøkkel i fht ulike problemstillinger. Det var vår koordinator i Livingstone, Mr Silume, som holdt workshopen, og han er en herlig figur. Han evnet å få med seg forsamlingen på en veldig god måte. Imidlertid måtte jeg smile ørlite da han presterte å komme med følgene melding ang epilepsipasienter som får anfall i nærheten av vann; ”They might wake up and find that they are already dead….” Var ikke helt klar over den muligheten, nei!