Helgens strabaser...

Denne helga hadde jeg et lite prosjekt på gang - nemlig å prøve å finne extensions til blondt hår. Det skulle vise seg å bli et ganske langvarig og lite suksessfylt prosjekt. Damen som skulle hjelpe meg med fletting foreslo da at jeg skulle forsøke dreads i stedet, så da gikk vi gang med det. Det føltes ganske interessant å se seg i speilet etter den seansen, og det var utrolig mye gugge som skulle inn i håret for å få til dette. Dessverre viste det seg at håret foran ikke ville holde seg på plass der det skulle, så jeg måtte gi opp hele prosjektet sånn ut på kvelden. Da var det bare en stor saus... Jeg må nok spare litt mer hvis jeg skal få til noe morsomt!

Søndagen ble det tur til Zimbabwe for å møte Sigurd og Sølvi fra Malawi og Tor-Åge og Cecilie som holder til i Harare. Denne gangen ble det Vic Falls fra Zim-siden. Veldig koselig å møte igjen folk fra FK-kurs! Sølvi og Sigurd ble med oss tilbake til Li`stone og tok en ekstra dag hos oss. Det ga sjansen til et lite mandagscruise på Lady Livingstone på Zambezi river i solnedgang. Vi var hele 6 (!) passasjerer og en hel bråte med ansatte. Det var ikke så lett å få barmannen til å lage bestemte drinker, men når vi spurte etter noe godt kom det flere drikkbare ting. Det ble en litt lang dag på jobb på tirsdag.....

Lite inntrykk fra landsbygda...

Jeg har vært på besøk i alle de fire landsbyene der jeg skal jobbe - Simango, Mukuni, Makunka og Katombora. Landsbylivet er ganske forskjellig fra den norske tilværelsen (!), og den skiller seg også mye fra bylivet her i Livingstone. Det som også er interessant å se er at alle de fire landsbyene er ganske forskjellige, så det skal sikkert by på mange ulike opplevelser. Den ene av dem ligger nær nok til at jeg reiser fram og tilbake hver dag, men de andre ligger såpass langt unna (i hvert fall i tid) at jeg blir boende der gjennom uka og reiser hjem i helgene.

Veiene i dette landet "leaves something to be desired"

Livingstone General hospital

Her er størstedelen av den gjengen jeg har tilbragt tiden sammen med på LGH. Det har vært en hyggelig opplevelse og gir et godt grunnlag for samarbeid når jeg nå begynner arbeid ute i felten.

Tror nok de kunne ønske seg noe nytt på utstyrsfronten.....

Rafting på Zambezi

White water rafting på Zambezi i regntiden - det er en ganske spennende opplevelse. Søndag morgen ble jeg hentet sammen med tre norske studenter og en veileder på colleget. Vi fikk først servert en skikkelig sikringsfrokost, noe jeg først skjønte betydningen av litt senere.... Deretter ble vi kjørt et stykke før vi måtte klatre ned den utrolig bratte skråningen til elva. Vi fem ble plassert i en båt med en japaner og en koreaner med høyst tvilsomme engelskegenskaper, noe som skulle vise seg å bli en liten utfordring. Elva så riktig hyggelig og rolig ut, så jeg så for meg en trivelig søndagstur nedover flott landskap. Den første bølgen vi møtte gjorde slutt på den forestillingen - vi gikk rundt så det sang, og jeg mistet taket i båten. Heldigvis var det noen som fisket tak i meg så jeg kom meg tilbake på plass. Etter dette skjønte vi at her var det bare å jobbe på. Dette til tross - jeg havnet uti en gang til sånn i farta, før vi opplevde å bli løftet til værs og smelt bakover. Det fløy folk i alle retninger, men jeg klarte å holde meg fast ganske godt helt i front av båten. Jeg er øverst til høyre på bildet.

Et par ganger fikk vi lov til å hoppe uti og henge etter båten, og det gjorde jeg selvfølgelig! Det var ikke før etterpå at jeg oppdaget at det faktisk lå krokodiller og solte seg langs bredden....

Alt i alt en flott opplevelse, og jeg var sykt støl dagen derpå. Hadde nok jobbet med litt andre muskler enn til vanlig.

Følte bare for å dele denne litt forsinkede julestemningen med dere. Dette bildet tok jeg i slutten av januar, for her tar man ikke ned julepynten før det er høyst nødvendig! Gripende tre, eller hva?

Sløve søndager...

De siste søndagene har jeg tilbragt på Zambezi sun; sløve, deilige dager med sol og bading. Det er litt deilig å stikke av og nyte luksus innimellom. Det er veldig koselig å ligge på solsenga og betrakte apene og sebraene som tusler rundt deg.

En annen ting som er verdt å få med seg her er High Tea på Royal Livingstone. Du bestiller en diger kanne med te, og så får du utlevert et tre-etasjes kakefat som det høver seg en Gretlending. Så er det bare å gå å forsyne seg av en av de større kakebuffeter jeg har sett. Det ble mye sukker til middag den dagen...... Det gjelder bare å passe godt på så ikke apene stikker av med herlighetene.

Og så til det det egentlig skal handle om....

JOBB

Ting tar tid i dette landet. Jeg har sjelden sittet stille og ventet så mye som de første ukene i ”jobb” her. Vi hadde avtalt et møte kl 09.00 en morgen. Da klokka var ti begynte de som var der å lure på om resten kom, og så startet de en liten ringerunde. Halvparten av innkallingene til møtet var visst ikke kommet fram. Da klokka var elleve bestemte de seg for at det var vel på tide å starte med de som var kommet. Etter et to timer langt møte kunne vi glade og fornøyde avslutte i ett-tiden….

Det er mange partnere i dette prosjektet, og det utgjør også en utfordring i fht å komme i gang. Det er alltid noen som skal være informert før du kan begynne å gjøre noe. Denne informasjonsprosessen med personlig oppmøte og brev som skal skrives og leveres har tatt mye tid, og vi skrev derfor 28.01 før jeg hadde første arbeidsdag på sykehuset. Jeg skal være der i to uker for å bli kjent med hvordan Zambiske fysioterapeuter jobber og lære hvordan systemet her fungerer. De har for det meste polikliniske pasienter på formiddagen, og så går de på sykehusavdelingene om ettermiddagen. Jeg har fått se utrolig mange bruddskader og brannskader, og en del skader som ikke er så vanlig hjemme – som for eksempel amputasjon av begge ben av hippo. Dagene er inndelt slik at ortopediske pasienter kommer mandag, onsdag, fredag og nevrologiske pasienter tirsdag og torsdag; dvs dersom det ikke er regn, vannmangel, transportvansker eller lignende. Da kommer de ikke – og vi sitter og venter…… og venter…..

Denne uka har vi vært på omvisningsbesøk i noen av de landsbyene vi skal jobbe i. Det har vært utrolig spennende, annerledes og hyggelig. Jeg gleder meg til å komme i gang med å jobbe der.

Victoria Falls

Vic Falls er en fantastisk og søkkvåt opplevelse! Første gang vi dro dit var vi sammen med Juliet som var deltaker i forrige utveksling. Hun har sett fallene noen ganger før og ga oss en ekspresstur – vil du være med så heng på… Jeg kunne egentlig brukt lang tid på bare å stå og se, for det er en utrolig mektig opplevelse. På Lozi heter fallene Mosi-oa-Tunya; the storm that thunders. Når du står der er det ikke vanskelig å skjønne det navnet. Bildet over er tatt på brua over til Zimbabwe der hvor bungee-jumping foregår. Jeg tok meg faktisk en ørliten tur over
grensa - sånn ca 50 cm.





Andre gang dro jeg sammen med Siv Hege og en annen norsk dame, Audhild, som jobber på colleget her. Solnedgang over fallene, og så etter hvert fullmåne med måneregnbue. Fantastisk flott! Vi gikk etter hvert opp på oversiden av fallene og satte oss ved bredden av Zambezi. Etter en stund oppdaget vi at det var en bevegelse i buskene bak oss, og fikk se en flodhest på vandring ca 10-15 meter fra oss. Hvis det er en ting jeg har lært om flodhester, så er det at du ikke skal befinne deg mellom en flodhest og vannet! Hjerterytmen økte en liten smule akkurat da, og vi krøp sammen og gjorde oss så usynlige vi kunne. Heldigvis var den på vei inn på land for å gresse. Stadig nye opplevelser som krydrer hverdagen….

Vic falls by night