JOBBTing tar tid i dette landet. Jeg har sjelden sittet stille og ventet så mye som de første ukene i ”jobb” her. Vi hadde avtalt et møte kl 09.00 en morgen. Da klokka var ti begynte de som var der å lure på om resten kom, og så startet de en liten ringerunde. Halvparten av innkallingene til møtet var visst ikke kommet fram. Da klokka var elleve bestemte de seg for at det var vel på tide å starte med de som var kommet. Etter et to timer langt møte kunne vi glade og fornøyde avslutte i ett-tiden….
Det er mange partnere i dette prosjektet, og det utgjør også en utfordring i fht å komme i gang. Det er alltid noen som skal være informert før du kan begynne å gjøre noe. Denne informasjonsprosessen med personlig oppmøte og brev som skal skrives og leveres har tatt mye tid, og vi skrev derfor 28.01 før jeg hadde første arbeidsdag på sykehuset. Jeg skal være der i to uker for å bli kjent med hvordan Zambiske fysioterapeuter jobber og lære hvordan systemet her fungerer. De har for det meste polikliniske pasienter på formiddagen, og så går de på sykehusavdelingene om ettermiddagen. Jeg har fått se utrolig mange bruddskader og brannskader, og en del skader som ikke er så vanlig hjemme – som for eksempel amputasjon av begge ben av hippo. Dagene er inndelt slik at ortopediske pasienter kommer mandag, onsdag, fredag og nevrologiske pasienter tirsdag og torsdag; dvs dersom det ikke er regn, vannmangel, transportvansker eller lignende. Da kommer de ikke – og vi sitter og venter…… og venter…..
Denne uka har vi vært på omvisningsbesøk i noen av de landsbyene vi skal jobbe i. Det har vært utrolig spennende, annerledes og hyggelig. Jeg gleder meg til å komme i gang med å jobbe der.
No comments:
Post a Comment