Noen små betraktninger

Jeg har nå ligget syk i nesten to uker, og da får man tid til å reflektere over mange ting. Her kommer noen tanker i tilfeldig rekkefølge og uten noen som helst rød tråd og indre sammenheng…..

TIA – This Is Africa. Dette er en frase som man ofte hører, og som tydeligvis skal forklare veldig mye. Det innebærer for eksempel at ingen noen gang møter opp på det tidspunktet man er enige om, internett fungerer når det selv har lyst, strøm og vann forsvinner med jevne mellomrom og når du kjøper noe i butikken har du ingen garanti for at det faktisk virker. Kort sagt så lar det meste seg forklare ved hjelp av TIA. Jeg undres bare på om det er tilfeldig at forkortelsen er den samme som for et mindre hjerneslag?!?

Under en middag sammen med en gjeng her kom diskusjonen om kjønn opp. En zambisk mann spurte oss fire hvite kvinner som var til stede om hvordan det har seg at kvinner ikke er i stand til å ta avgjørelser og at vi hele tiden ombestemmer oss. Diskusjonen utartet ganske kraftig, til undertegnedes store fornøyelse. Etter å ha hørt lange utlegninger om hvor lite vi kvinner egentlig er i stand til å gjøre på egen hånd uten den faste veiledningen til en mann stiller jeg meg ørlite undrende til hvordan jeg i det hele tatt har klart å komme meg til Afrika og overleve her i nesten tre måneder. Det må jo anses for ikke mindre enn et lite mirakel!

Jeg skal aldri mer klage over klesvask og husvask! Vaskemaskinen og støvsugeren min kommer til å være mine kjæreste eiendeler når jeg kommer hjem. Klesvask foregår i dette landet for de fleste pr hånd. Vi har heldigvis en dame som kommer og står med hue i badekaret et par timer, men jeg har nå måttet trå til et par ganger selv, og det er en svett fornøyelse…. Støvsuger er også luksusvare, og i et land med MYE sand kunne man virkelig ønske seg å gå over teppet en gang i blant. I stedet må vi ta det ut og banke det – hvilket medfører at man blir dekket av et cm tykt lag med støv og må hoppe rett i dusjen.

En av fordelene ved å være syk i Afrika er at man kan ligge og hvile seg på en solseng på ett av de bedre hotellene i nærheten. Den muligheten har jeg da også benyttet meg av ved et par anledninger. Det er imidlertid en liten ting – du slipper ikke unna marimbaorkesteret som med stor entusiasme går løs på alle de kjente melodiene på mindre velstemte instrumenter. Auld Lang Syne kommer aldri mer til å være den samme etter å ha hørt den i upbeat småsur marimbaversjon! Hvis noen donerer en sag skal jeg vurdere å snike meg inn nattestid og kappe et par av røra for å stemme litt……

Dette var et par løse strøtanker her jeg sitter og stirrer i veggen for ørtende gang. Mandag blir det forhåpentligvis jobb igjen etter et heftig møte med afrikanske bassilusker. Lenge leve antibiotika!