Cheshire home

Nå er jeg godt inne i min andre uke på Cheshire home for disabled children. Det er et dagsenter der barn med spesielle behov får spesialundervisning. De blir hentet rundt omkring i Livingstone hver dag. I tillegg kommer en del foreldre dit med barn som trenger behandling. Cheshire samarbeider med Italian hospital i Lusaka hvor barna kan få ortopediske operasjoner som dekkes av et fond.

Det er en utrolig herlig gjeng med unger. I dag hadde jeg gruppetrening med fire gutter med CP- det gikk unna skal jeg love! Blir rimelig god og svett.... Heldigvis er det akkurat nå en nonne som jobber der som var ferdig med fysioterapiutdannelsen sin i desember. De håper veldig at hun skal få bli værende, og det hadde betydd mye for kontinuiteten for ungene. I det zambiske systemet søker man imidlertid ikke jobb - man blir plassert ut der myndighetene ønsker.

Vi er heldige og har et fint lite treningsrom på skolen, men det er så som så med hjelpemidler. I dag var jeg litt halvfrustrert over at jeg ikke hadde et gåstativ tilgjengelig. En fireåring med CP kom innom, og jeg er helt sikker på at han kunne hatt stor glede av å komme opp å stå. Det føles ganske urettferdig at han ikke får oppleve det. Allikevel er det mye positivt, og ungene viser masse glede og stå-på-vilje.

Akkurat nå driver ungene og forbereder seg til idrettsdag. De har blitt invitert til å delta på et stevne i slutten mars. Håper jeg kan få med meg den begivenheten. Det ble uansett en del ståhei her den første uka da vi fikk satt sammen trampolina som ble innkjøpt av Hege, den forrige norske fysioterapeuten som jobbet her. Det gjorde stor lykke da nonnene tok tur på å hoppe, og ungene har fått prøve seg alle sammen.

Det var et lite blikk på arbeidshverdagen - over og ut fra Li`stone!