Varmen har nå kommet til Livingstone – 35 grader + på dagen og ca 25 om natta. Og det er ennå ikke oktober….. Likevel må jeg si at jeg er overrasket over hvor lite plaget jeg er av varmen når jeg tusler rundt i landsbyen en hel dag og har små treningsøkter med pasienter. Jeg har vel tilpasset meg en del.
På jobbfronten er det hyggelig å kunne rapportere at det faktisk har begynt å komme inn henvisninger – riktignok ganske magert utfylt, men det kan man jo oppleve i den norske hverdagen også. Det er en prosess å få til et skjema som fungerer og lære kontaktpersonene hvordan de skal fylle dem ut. Det er bare et spørsmål om tålmodighet, og det har jeg jo etter hvert fått en kraftig leksjon i….. Selv om ting begynner å fungere så møter jeg fortsatt en del av de samme utfordringene som før. Her om dagen hadde jeg en avtale med en sykepleier og en spesiallærer om å kartlegge alle elevene i en spesialklasse i Mukuni village. Jeg møtte opp på klinikken klokka ni som avtalt for å møte sykepleieren. Der var det ingen. Etter å ha ventet en times tid prøvde jeg å ringe ham men fikk ikke noe svar. Etter to timer dukket han opp og sa at han måtte bli på klinikken, men at han hadde gitt beskjed til læreren om at hun skulle komme dit med alle ungene. Deretter ventet jeg nok en halv time før det kom beskjed om at læreren ikke var til stede. Hun var i byen pga en begravelse, og alle ungene hadde fått fri. Dermed endte jeg opp med å skrive helsekort for gravide den dagen. Begynner å bli vant til sånt etter hvert, men det bringer ikke akkurat rehabilitering som fagfelt videre…..
Nå har jeg begynt å forberede neste begivenhet på feriefronten – tur til Cape Town. Jeg skal møte Martin og Ragnhild og tilbringe 4-5 dager der før vi flyr sammen tilbake til Livingstone. Skal bli herlig å få kjenne lukta av hav igjen. Det er en av de få tingene jeg virkelig savner her. Gleder meg!!!!!
No comments:
Post a Comment