Det tok ikke mange uker før neste besøk meldte sin ankomst. Denne gangen var det ho mor og tante Anne-Marit som fant veien til Zambia. Det er selvfølgelig obligatorisk med en tur til Victoriafallene, og denne gangen ble det en helt ny opplevelse for meg også. Det er nesten ikke vann igjen i fallene på den zambiske siden, og dermed går det an å se alt det som vanligvis er skjult av vannsprut. Herlig for meg å stadig få nye opplevelser i min egen hjemby!
Vi fikk også en herlig tur til Bovu island – riktignok med forholdsvis kjølige netter… Brrr!!! Moro å se at det skolebyggingsprosjektet som de har satt i gang i den tilliggende landsbyen nå virkelig begynner å ta form. Det vil bety at ungene i de lavere klassene slipper å gå mange kilometer for å komme til skolen. Høydepunktet var vel allikevel da vi ble invitert til å være med i landsbyen for å møte jentene som holdt på med et innvielsesrituale. De bor i en separat hytte i flere uker og lærer blant annet hvordan de skal bli gode koner. Hver ettermiddag trener de dans – den siste dagen skal de danse for en større forsamling i landsbyen. Vi fikk lov til å overvære en slik treningsøkt. Kvinner og barn samles og så synger de mens jentene øver inn koreografi. De har ikke lov å se opp, smile eller prate under denne seansen – da blir de slått. Heldigvis slapp vi å bevitne det…. Undertegnede ble sterkt oppfordret til å forsøke seg på dansen, og jeg ble ikke slått selv om jeg både prata og lo! Jeg kan imidlertid love at koreografert afrikansk dans er ganske utfordrende for en som i utgangspunktet sliter med å få bekkenet til å bli med på svingen….. Tror det var ganske stor underholdningsverdi for de som bevitnet det hele.
Jeg mangler imidlertid fortsatt to kryss på lista over de fem store; jeg har ennå ikke fått se nesehorn og leopard….. Det var uansett en fantastisk opplevelse – uansett hvor du snur deg ser du en fire-fem forskjellige dyrearter.
No comments:
Post a Comment