Besøk hjemmefra

Onsdag 22. juli ankom Stian og Håkon Livingstone. Utrolig hyggelig å få besøk og få dele min nye hverdag. Dermed ble det visitt til Victoriafallene og Zim-Zam brua, besøk i Mukuni village, high tea på Royal Livingstone, rusling i byen, grillings i ”sandkassa” ++. Helga tilbragte vi i Chobe nasjonalpark i Botswana, med båtsafari, game drive og overnatting i telt i parken. Vi fikk blant annet se en hvilende hunnløve den første dagen, og på kvelden hørte vi helt tydelig at det var noen i nærheten av leiren. Morgenen etter viste guidene oss sporene etter fire løver og en leopard som hadde gått rett rundt leiren mens vi sov…. Godt jeg ikke var alt for tissetrengt den natta! Ellers opplevde vi en lettere hissig flodhest som definitivt ikke syns det var hyggelig med besøk……

Etter en uke reiste Håkon hjem. Han ville overlate adrenalinaktivitetene til Stian og meg. Vi startet riktignok rolig med et sunset cruise, men dagen etter var det tid for å hoppe i det – bokstavelig talt. Vi møtte opp på brua utpå ettermiddagen og hadde flaks (?) ; vi var de to siste som skulle få gjøre strikkhopp den dagen. Jeg har siden jeg kom vært litt i tvil om jeg skulle hoppe, men det hører vel med når du bor her mer enn et år…. Nå hadde jeg i hvert fall moralsk støtte. Det er en ganske uvirkelig opplevelse å stå på kanten av brua og vite at det er 111 meter ned – og dit skal jeg frivillig kaste meg ut. Jeg beholdt roen sånn noenlunde, og var i etterkant veldig fornøyd med at jeg hoppet uten dyttehjelp!

Etter å ha fått en liten overdose adrenalin roet vi ned med en helgetur til Bovu island med. Da vi kom hjem søndag dro vi rett i bryllup. Vi hadde fått invitasjon til bryllupet til Viludy og Rachael. Jeg har aldri truffet dem, men koordinatoren vår var i festkomiteen. Det jeg ikke var helt forberedt på var at vi ble behandlet som hedersgjester. Det var tydelig stas å ha nordmenn på gjestelista… Dermed måtte vi også bidra med litt dans til stor underholdning for alle de 300 andre gjestene. Heldigvis ble mange med og danset sammen med oss. Zambiske bryllup er et herlig organisert kaos. De har folk som øver i måneder for å være med i ”line-up” og danse i bryllupet samtidig som folk bare hiver seg frampå og blir med og danser. Fantastisk!

Mandag var det klart for neste dose adrenalin– rafting! Vi holdt på å havne i pensjonistbåten (dvs det var vel egentlig barnebåten…), men klarte å få bytta til oss plass i den andre. Dermed var det flipp i første runde og alle mann ut i elva. Jeg var sånn passe forberedt etter siste raftingrunde, men unge Johansen hadde ikke helt fått med seg at man på et tidspunkt bør slutte å padle og begynne å holde seg fast…. Vi kom oss stort sett helskinna tilbake i båten og hadde en flott tur nedover med kun frivillige svømmeturer deretter.

Siste dag av besøket ble tilbragt på Mabula game farm hvor vi blant annet dro på ridetur. Min hest insisterte på å spise hele tiden, og den hadde ingen store intensjoner om å la meg styre den. Dermed ble det nærkontakt av første grad med ganske mange trær og busker på meg. Ingen skal kunne si at jeg ikke har opplevd den afrikanske bushen på nært hold!