17. mai ble i år tilbragt i Lusaka, hovedstaden i Zambia. Dagen starta med et ærlig forsøk på å lage omelett i gryte, hvilket undertegnede kan røpe at ikke er så enkelt. Smaken var uansett fortreffelig, og med norske flagg og champagne ble det en skikkelig 17. mai frokost.
Utstyrt med diverse lydproduserende anordninger og flagg møtte vi på ambassadørens residens. Der var det tale ved ambassadøren, flaggheising og avsynging av nasjonalsangen i svært raskt tempo ledet av politiets korps.
Deretter var det klart for tog. Nordmenn og zambiere i skjønn forening lagde mye stemning i området.
Etterpå fikk vi servert boller, brus, is og ordentlige wienerpølser flydd inn fra Norge. STAS!!! Ungene koste seg med sekkeløp og potetløp, og etter hvert ble det tautrekkingskonkurranse mellom Norge og Zambia. Jeg tror vi vant, men det er fortsatt litt usikkert…..
Senere på ettermiddagen var vi invitert tilbake til mottakelse sammen med diplomater og ministre. Kenneth Kaunda, den første presidenten i Zambia etter frigjøringen, var også til stede. Jeg lot meg imponere av en a capella kvartett med zambiske menn som sang Ja, vi elsker – det gikk faktisk helt greit å følge teksten deres. Er litt usikker på om vers to har vært avsluttet med en none på toppen før…..
Det var ikke bare pølser de hadde flydd inn for anledningen. Vi fikk servert røkelaks, gravlaks, sild og reker i mengder. Da er det i grunn ingenting igjen å savne på 17. mai! Det var verdt 7 timers busstur hver vei…..
No comments:
Post a Comment